Hopp til hovedinnhold
Utsikt over Halden [Maleri]

...ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!

Grensebyen Halden

Halden, den eneste byen som er nevnt med navn i "Ja, vi elsker dette landet" (4. vers). Byen med Fredriksten festning har spilt en meget viktig rolle i vår nasjonale historie, beleiret seks ganger, siste gang i 1814, men aldri inntatt. Det som hendte "ned på Fredrikshald" var kong Karl 12.s angrep 4. juli 1716, som endte med at byens borgere tente på hele byen for å hindre svensk beleiring.

Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Nederland og England.Etter å ha motstått nevnte tre angrep fra svenskene, ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier av Fredrik III og døpt Fredrikshald i 1665. I moderne tid har Halden vokst fram som en industriby.

På disse sidene kan du utforske Haldens rikholdige historie. Det er Haldenlos Ken André Halvorsen som plukker fram skatter fra samlingene på denne kanalen.

Parti fra Tistedalselva eller Tista.  Fotografiet er tatt nedenfor Skåningsfoss sluser, der tømmeret ble sluset i bunter – «moser».  Det fantes dessuten en utislagsplass for lastebilbunter ved nordre elvebredd, til høyre for det stedet der fotografen må ha stått da dette bildet ble tatt (jfr. SJF-F.009488). Noe av tømmeret som kom ned til dette stedet skulle tas inn i produksjonen ved Saugbrugsforeningen, noe skulle fløtes videre gjennom slusa ved Porsnes, som brakte det ned på havets nivå.  De to bygningene til høyre i bildet ble reist for Norsk Gardinfabrikk.  I den store mursteinsbygningen sentralt i den øvre delen av dette bildet hadde denne bedriften sine produksjonslokaler, mens trehuset til høyre inneholdt leiligheter for noen av arbeiderne.  Disse bygningene ble overtatt av Saugbrugsforeningen, som innredet elektrisk avdeling og lagerlokaler, i Gardinfabrikken.  Saugbrugsforeningen hadde to tømmerinntak, det ene med ei svær mobilkran som var plassert like til venstre for den tidligere gardinfabrikken.  Det andre inntaket lå til venstre i bildet.  Det hadde et automatisk kappeanlegg som tømmeret passerte på veg inn mot den svært trommelen som frigjorde alle barkrester, som ville ha framstått som flekker på papiret.

En liten historikk om tømmerfløting og kanaliseringsarbeid i Haldenvassdraget finnes under fanen «Opplysninger».

Haldenvassdraget fraktet tømmer til kysten og videre til det sentrale Europa

Lotus Omelettpanne  [Stekekar]

Cathrineholm var et jernverk som lå ved Tistefossen. I nyere tid kanskje mest kjent som emaljeverk og for Lotus-dekoren på kjøkkenprodukter.

Sko, 1 par

På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.

Skibakken, Berg i Halden, skråfoto 1960.

Widerøe’s Flyveselskap A/S fotofraferte i perioden ca. 1935 til 1980 hele landet fra lufta.

Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 1